Moelven ansetter anbudssjef

Andersson vil hovedsakelig jobbe innen boligsegmentet i Byggmodul AB.

– Markedet for boliger er veldig bra i Sverige. Men vi er opptatt av å drive anbudsvirksomheten lønnsomt før vi fortsetter veksten innen boligsegmentet, sier divisjonssjef Marcus Johansson i Byggsystemer.

Fra Skanska

Andersson er 54 år og kommer fra Skanska Sverige AB, der han har lang erfaring fra ledende stillinger innen anbudsområdet og forretningsutvikling.

– Vi er svært glade for at Andersson nå velger å jobbe i Moelven. I tillegg til å jobbe med konkrete anbud vil en av de viktigste oppgavene hans bli å bygge opp ytterligere anbudskompetanse i Byggmodul AB, forklarer Johansson.

Dessuten forteller Johansson at Anderssons solide anbudskompetanse vil komme anbudsvirksomheten i hele divisjonen til gode.

Markedsledende

– Dette gjelder spesielt byggmodulvirksomheten i Norge, men også limtre- og innredningsvirksomheten i både Norge og Sverige. I all vår prosjektrelaterte virksomhet ønsker vi å bli enda bedre på anbudsfronten. Prosjekter skal være lønnsomme i alle ledd, og vi skal være markedsledende, sier Johansson.

Andersson vil ha hjemmekontor i Stockholm, men også ha en kontorplass på Hjellum ved Hamar. Han begynner i stillingen 20. mars.

Bø skole ble årets skole

Fasaden er kledd med cirka 4500 kvadratmeter kanadisk sedertre fra Moelven Wood Prosjekt AS. Den nye barneskolen Bø i Hå kommune på Jæren vant prisen foran fire andre skoler.

- Juryen fremhevet blant annet spennende kombinasjoner av materialer, gode uteområder og at det er tenkt i forskjellige romligheter som kan understøtte forskjellige organiseringer. Til slutt ble det avgjort med en offentlig avstemning, hvem som vant, sier produktsjef Winfried Schaal i Moelven Wood Prosjekt AS.

Holdbar kledning

Salgssjef i Fred Karlsen i Moelven Wood prosjekt, som har hatt ansvaret for å følge opp prosjektet fra Moelvens side, mener at kunden i dette tilfellet var ute etter en fasadekledning som var holdbar og krevde lite vedlikehold.

- De vurderte ulike alternativer, men gikk for en høyverdig fasadeløsning i sedertre, sier han.

Karlsen jobbet med prosjektet i over to og et halvt år.

Mer sedertre

Han forteller at nordmenn, svensker og dansker begynner å få opp øynene for sedertre, som inntil for bare noen år siden har vært en relativt uvanlig tresort å se i Skandinaviske bygninger.

– Sedertre ble brukt som bygningsmateriale til både hus og båter av urbefolkningen nordvest i Nord-Amerika, fra Oregon til Alaska. Så dette er et gammelt treslag med velkjent bruk i ubehandlet tilstand. Det har god holdbarhet med iboende egenskaper mot sopp og råte. Det er hyggelig at en norsk skole kledd med sedertre får en dansk pris, sier Karlsen.

Furu og gran

Tradisjonelt har fasader i Norge, Sverige og Danmark handlet om behandling av granpanel eller furukledning. Men de siste tre-fem årene har vi fått stadig flere forespørsler om andre treslag til fasade.

– Skandinaver har begynt å se mer til byggeskikkene nedover i Europa. Ja, vi trenger ikke dra lenger enn til Danmark før sedertre er langt vanligere enn hos oss, sier Karlsen.

Teamet bak

Prosjektet er levert av Partner Tre AS. Sola Bygg er entreprenør og Hå kommune er byggherre. Arkitekt Lars Haakanes i arkitektfirmaet Ola Roald AS tegnet de første strekene på det nye skolebygget. Han har fulgt prosjektet til det sto ferdig til skolestart i 2016, og forteller at kvaliteten for barna på skolen har vært første prioritet.

– Det kan være litt overveldende for barn å begynne på en stor, ny skole. Ved å kle bygget med tre både innvendig og utvendig bruker vi treets estetiske egenskaper som et virkemiddel for å forminske den opplevde størrelsen av bygget. Trekledningen er også et pustende element som gjør at de klimatiske forholdene blir mer stabile, sier Haakanes.

550 elever

Den nye Bø barneskole i Hå kommune på Jæren sto ferdig til skolestart høsten 2016. Skolen kan huse inntil 550 elever hvorav ca. 20 er på ATO-avdelingen (spesialavdeling). Skolen har også fått en flerbrukshall i tilknytning til skolen. Skolen er designet som en korsplan hvor skolens «hjerte» ligger i skjæringspunktet mellom de ulike fløyene. Utvendig er hovedmaterialene i fasadene sedertre.

NOHRCON er en privateid og uavhengig virksomhet og er en kurs- og konferansearrangør. De lager over 100 arrangementer i året i Danmark, Norge, Sverige og Tyskland. Selskapet har spesialisert seg innenfor to segmenter som henger ganske nært sammen: offentlige anskaffelser og bygge- og eiendomsmarkedet.

Moelven Wood overtar driften av Moelven Tom Heurlin AB

Moelven Tom Heurlin AB har en lang historie som sagbruk, men har de siste årene vært et rendyrket høvleri. I 2013 investerte de i en ny høvellinje, og Moelven Tom Heurlin AB har drevet eksportrettet virksomhet innenfor divisjonen Moelven Timber.

Alvorlige lønnsomhetsproblemer

– På tross av stor innsats og ulike tiltak har bedriften i flere år slitt med alvorlige lønnsomhetsproblemer. Dette skyldes først og fremst ulike utfordringer og uro i de eksterne markedene. Høsten 2016 konkluderte man med at fortsatt drift var uaktuelt uten gjennomgripende forandringer, sier divisjonssjef Anders Lindh i Moelven Timber.

I desember kom man frem til at bedriften passer godt inn i den strukturen som drives av Moelven Wood i Sverige, og at produksjonen på en hensiktsmessig måte kan legges om og tilpasses til et hovedsakelig skandinavisk marked.

Samordner bedriftene

Samordningen av bedriftene vil i så fall også påvirke Moelven Woods bedrift Moelven Värmlands Trä AB i Säffle.

– Dette innebærer at høvlingen ved Moelven Värmlands Trä i Säffle blir avviklet. Sammenslåingen gir oss mulighet til å konsentrere oss helt og fullt om å fortsette å utvikle og gjennomføre investeringer i bedriftens allerede svært vellykkede overflatebehandling, sier adm. dir. Mikael Axelsson i Moelven Wood AB.

Færre ansatte

Sammenslåingen medfører dessverre at antall arbeidsplasser vil bli redusert i både Ånimskog og Säffle.

– Antall stillinger som vil bli berørt, er foreløpig 16 i Ånimskog og 9 i Säffle. Vi har innledet forhandlinger med fagforeningene og vil gjøre vårt ytterste for å prøve å finne nye jobber til flest mulig av de berørte, sier Axelsson.

God kompetanse

Axelsson sier at overtakelsen av bedriften i Ånimskog innebærer at Moelven Wood i Sverige vil bli tilført solid kompetanse samt få et nesten nytt og samtidig innkjørt produksjonsanlegg.

– Vi kan på denne måten fortsette å utvikle vår allerede svært vellykkede satsing på interiørpanel, sier Axelsson.

Konkurransedyktig løsning

Ifølge Axelsson vil de to høvellinjene i Ånimskog og Torsby, etter en samordning og spesialisering av sortimentene, til sammen bli en svært konkurransedyktig løsning med stort utviklingspotensial.

– Og i Moelven Värmlands Trä vurderer vi parallelt en større investering i ny teknikk og utvidet kapasitet for overflatebehandling av nye og trendy paneler for det skandinaviske markedet, fortsetter han.

Fokus på Skandinavia, ikke på eksport

Bedriften i Ånimskog skal tilpasses til Moelven Woods markedsstrategi. Det innebærer at en stor del av volumene som er blitt solgt utenfor Skandinavia, vil forsvinne.

– Planen er at de ansatte skal jobbe ett skift. Ledelse og planlegging av virksomheten vil foregå ved Moelven Notnäs Wood i Torsby, mens enkelte tjenester også skal samordnes med Moelven Värmland Trä i Säffle.

- En ubeskrivelig opplevelse!

Produksjonsarbeideren ved Moelven Østerdalsbruket AS i Koppang ble nesten like overasket over hvor hyggelig det ble.

- Lille meg blant alle celebritetene, det var helt ubeskrivelig, men jeg fikk veldig fort øye på en koppangsing. Han jobber i Posten med ansvar for å utvikle nye frimerker, og var der i den anledning, forteller Velta.

Han satt sammen med blant andre Gerhard Heiberg og kona på et timannsbord bare et par bord bortenfor hedersgjestene.

- Heiberg kjenner jo kong Harald fra både jaktturer og idretten, og kunne fortelle mange historier. Jeg trodde på forhånd at det kunne bli litt trykkende stemning, men tiden gikk fryktelig fort, og jeg koste meg. Også maten falt i smak, med blant annet kreps fra Skreia til forrett, forteller Velta.

Stein Morten Velta var der som en av representantene fra folket, og ble plukket ut som tillitsvalgt ved en hjørnesteinsbedrift i Hedmark fylke.

Flytter lager fra Malmö til Hässleholm

Moelvens salg av platematerialer til svensk industri og byggevarehandel har økt kraftig i senere år, og i november 2016 kjøpte Moelven DLHs svenske virksomhet i Hässleholm.

– Antall kunder øker, samtidig som volumer og produktbredde følger samme ekspansive mønster, sier adm. dir. Mikael Axelsson i Moelven Wood AB.

Enda sterkere leverandør
Selskapet opplever vekst både i byggevarehandelen og hos industrikunder.

– Oppkjøpet av DLH innebar at vi fikk et 23 000 m2 stort anlegg med fantastiske muligheter i Hässleholm. Oppkjøpet gir oss mulighet til å samordne lager og distribusjon for Sør-Sverige på ett sted, og det gjør oss til en enda sterkere leverandør. Det betyr at vi legger ned lageret i sentrum av Malmö, noe som dessverre også innebærer at de ansatte ved lageret i Malmö blir overtallige, sier Mikael Axelsson.

Salgskontoret blir værende i Malmö

Han understreker samtidig at Moelven Woods salgskontor blir værende i Malmö selv om selskapet flytter lager- og sagvirksomheten ut av byen.

– Det går så bra at vi ganske enkelt har vokst ut av lagerlokalene. Vi har i flere år vært på utkikk etter større lagerlokaler i Malmö-området. Oppkjøpet av DLH i Hässleholm gav oss en perfekt løsning for lager og formatsaging, forteller salgssjef Jerry Oldén i Moelven Wood Industri i Malmö.

Veksten er selvsagt meget kjærkommen og innebærer at selskapet nå trenger flere ansatte ved sin avdeling for salg til industrien.

Mer effektiv bestilling og levering

Sør-Sverige er et viktig marked for Moelven Wood, og nærheten til kundene er avgjørende.

– Å kunne tilby byggevarehandelskunder i Sør-Sverige effektiv distribusjon og et mer komplett utvalg trebasert bygge- og innredningsmateriale fra ett sted er viktig for oss. Muligheten til samlasting er positiv, og kundene får en mer effektiv bestillings- og leveringsprosess. 1. april går vi ett steg videre og utvider sortimentet i Hässleholm med interiørpanel og et større platesortiment, avslutter Mikael Axelsson.

Om Moelven Wood AB
Moelven Wood i Sverige driver egen produksjon av og handel med trebasert bygge- og innredningsmateriale, og har en ledende posisjon innen salg og distribusjon av produkter til byggevarehandel og industri. Omsetningen i Sverige er på ca. SEK 1 200 millioner. Trebasert platemateriale utgjør en betydelig andel av dette.

Moelven Norsälven AB avvikles

Selskapets styreleder, divisjonssjef Anders Lindh i Moelven Timber, sier at selv om man foretar betydelige investeringer, er det ikke mulig å skape en moderne og lønnsom bedrift.

Tung dag

– Vi avvikler aldri selskaper med lett hjerte, og det er en tung dag for selskapets ansatte. I dag har Moelven Norsälven dessverre svært lav teknisk status, og det er hele tiden behov for vedlikehold for å holde driften i gang. Det er et tidsspørsmål hvor lenge virksomheten kan drives på en forsvarlig måte, sier Lindh.

Lindh sier at Moelven per i dag ikke har mulighet til å prioritere så store investeringer når lønnsomheten er usikker.

Helhetsvurdering

– Investeringsmidlene i Moelven har de siste årene vært begrensede og går derfor til de selskapene og prosjektene som har best forutsetninger for å skape lønnsomhet. Avviklingen av Moelven Norsälven inngår i en helhetsvurdering. Det er en strukturell beslutning for å skape bedre lønnsomhet totalt i Moelven-konsernet, forklarer Lindh.

Det har blitt holdt et personalmøte der de ansatte har fått informasjon om nedleggingen.

– De nærmeste dagene vil gjennomføre forhandlinger med de respektive fagforeningene om oppsigelsene, sier styreleder Anders Lindh.

Det vil bli utarbeidet en plan for avvikling av selskapets virksomhet. Sannsynligvis vil nedleggingen i hovedsak bli gjennomført i løpet av første kvartal av 2018.

Moelven gir 500 000 kroner til Redd Barna

Heller ikke i år vil de 3500 ansatte i Moelven-konsernet motta noen julegave i posten fra arbeidsgiveren sin. I stedet får de et julebrev fra konsernsjef Morten Kristiansen. Han har også i år tatt initiativ til en stor pengegave – cirka 140 kroner per ansatt – til Redd Barna.

– Det er viktig for oss å kunne bidra til at barn og unge får skolegang og utdanning. Vi har de siste to årene hatt et godt samarbeid med Redd Barna, og det vil vi fortsette med, sier konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven.

Positiv mottakelse

Kristiansen sier at initiativet har blitt godt mottatt av de ansatte siden starten i 2015.

– I Moelven har vi hatt som tradisjon å gi alle en julegave, men jeg tror at det i dag er uhyre få av våre ansatte i Norge, Sverige og Danmark som faktisk trenger flere ting. Ved å gi et større beløp til Redd Barna kan vi sammen bidra til å gjøre noe for andre mennesker, noe som nytter, sier han.

Samarbeidsavtalen med Redd Barna fortsetter i 2018.

Ingen tilfeldighet

Det er ingen tilfeldighet at pengene går til Redd Barna. I henhold til Moelvens strategi for sponsing skal prosjekter for barn og unge prioriteres.

– De fleste av Moelvens datterselskaper ligger i Skandinavia, land med svært gode oppvekstvilkår for barn og unge. For oss er det naturlig å hjelpe dem som er mindre heldig stilt, sier Morten Kristiansen.

Gi barna utdanning

Tove R. Wang er generalsekretær i Redd Barna og sier at en av organisasjonens aller viktigste oppgaver er å sørge for at barn får utdanning av god kvalitet.

– For å kunne gjøre det trenger vi god og stabil støtte. Derfor er det svært gledelig at Moelven vil fortsette å samarbeide med Redd Barna, sier Wang.

Jobber i 120 land

Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal kunne overleve, lære og være trygge. De jobber i 120 land og er verdens ledende uavhengige organisasjon for barn.

Ny tømmerkai på Granvin

Søknaden ble sendt inn sammen med Granvin Kommune, Ulvik Kommune, Voss kommune, Vestskog SA og Nortømmer AS. Daglig leder Ørjan Mikal Kalsaas i Moelven Granvin Bruk AS sier det er en gledens dag både for Moelven Granvin Bruk og for skognæringen på Vestlandet.

- Det er snakk om en tømmerkai på 80 meter med ca. 26 millioner i kostnadsramme. Vi har fått stor støtte både fra kommunen og fylket i denne prosessen, og vi er nå utrolig glade for at det nå ser ut til at vi får ny kai, sier Kalsaas.

Støtte fra mange

Fylkesmannen i Hordaland er en av de som har gitt sine støtteerklæringer og er positiv til at det blir bygd ut ny utskipingskai i Granvin. Fylkesmannen ser at kaier er viktig for skogbruket i området.

- Det er stor aktivitet i skognæringen på Vestlandet og kaia vil være en viktig del av infrastrukturen for skogbruket på Voss, den største skogkommunen i Hordaland, og regionen rundt. Økonomien for skogbruket i regionen bedres ved at den delen av virket som ikke blir foredlet ved Granvin bruk, kan bli transportert videre på en effektiv måte. God infrastruktur er svært viktig for skogbruket, sier Fylkesmannen i Hordaland i erklæringen.

Bedriften har allerede foretatt grunnundersøkelser for å kartlegge sjøbunnen. Nå er alt klart for ny tømmerkai i Granvin.

Moelven vil ha unge ingeniørtalenter

Kompetanserådgiver Emma Østerbø i det skandinaviske konsernet, som i dag omsetter for nærmere elleve milliarder kroner, satser på ungdommen og reklamerer med at de unge ingeniørene får være med og utvikle bærekraftige løsninger for industrielt trebyggeri i lokale bedrifter med sterk skandinavisk identitet, i et globalt marked.

- Jeg håper mange unge talenter der ute, som kanskje er hjemme hos mor og far i jula, får med seg dette oppslaget og tar kontakt med oss og sender inn en søknad. Her er det STORE muligheter for de som vil. Søknadsfristen er 1. mars, sier Østerbø.

Les mer om programmet her

Ingeniørtalenter

Østerbø forteller at konsernet i første omgang satser på å rekruttere nyutdannede ingeniørtalenter med enten bachelor eller teknisk fagskole inn i traineeordningen.

- I løpet av 18 måneder får disse oppleve to ulike arbeidsplasser tilpasset sin utdanning. Parallelt deltar traineene i et kompetanseprogram, som gir dem god oversikt over hele verdikjeden fra skog til fantastiske prosjekter som for eksempel verdens høyeste trebygning, sier Østerbø.

Noen av traineene skal ut i den tremekaniske delen av konsernet. Det vil si i et sagbruk eller høvleri. De andre skal jobbe i den byggetekniske delen av konsernet – enten i modul-, limtre- eller innredningsvirksomheten til Moelven.

Der verdiene skapes

Østerbø sier at de unge ingeniørene skal fokusere ekstra på verdiskapningsprosessene i virksomheten.

- Med det mener jeg at de får jobbe direkte med prosessene som skaper Moelvens produkter og tjenester. Etter endt traineeperiode har de 18 måneders erfaring fra drift. Selv om flere kanskje ender opp i administrative stillinger, eller som ledere etter hvert, tror jeg det er viktig at de har erfaring fra de deler av virksomheten der verdiskapningen virkelig skjer. Dette blir ikke et program der du kommer rett inn i ledermøtene. Det er en konkurransefordel i vårt traineeprogram, sier Østerbø.

Programmet er skandinavisk

Det skal ifølge Østerbø rekrutteres fire traineer til Moelvens virksomheter i Sverige og fire til virksomhetene i Norge.

- Moelvens traineeprogram er også et kompletterende program til dem Moelven fra før er tilknyttet gjennom Higher Ambitions-programmet i Sverige og Trainee Innlandet i Norge. Forskjellen er at disse programmene er for dem med masterutdanninger, sier Østerbø.

Satse på kompetanseutvikling

Hun sier at Moelven i de kommende årene vil satse betydelige ressurser på å utvikle mennesker og kompetanse i takt med utviklingen i samfunnet.

- Byggenæringen er i vekst. Tre som byggemateriale er i vinden som aldri før. Det er mye spennende som skjer. For å styrke vår konkurransekraft i et marked som stadig blir mer krevende, er de ansatte det viktigste vi har. Dem skal vi ta vare på og utvikle. Uten rett bemanning vil vi ikke på sikt klare å levere varer og tjenester med kvalitet til våre kunder. Å trekke til oss unge med ingeniørutdanning på bachelor- eller teknisk fagskolenivå er en viktig oppgave for Moelven, sier Østerbø.

Skal bli ledende på industriell bygging

Den nyetablerte klyngen kaller seg for Norwegian Wood Cluster og består av aktører innen verdikjeden skog, industri og bygg.

Forpliktende avtale

Styringsgruppeleder er Kristin Vitsø Bjørnstad, direktør for kommunikasjon og HR i Moelven. Hun sier at partene har inngått en forpliktende avtale.

- Vi skal gjennom et tettere samarbeid jobbe for å utvikle en internasjonalt ledende klynge for industrielt og bærekraftig trebyggeri. Innlandet skal bli best i verden på industriell bygging med tre, sier Bjørnstad.

Aktørene i klyngen er Hunton Fiber AS, Forestia AS, Boligpartner AS, Moelven Industrier ASA, Gausdal Bruvoll SA, Mjøsen Skog SA, Glommen Skog SA, Statskog SF og NTNU Gjøvik. Bedriftenes ledere vil være representert i styringsgruppen.

Gode forutsetninger

Bjørnstad sier at Innlandet har de beste forutsetninger for å ta en ledende posisjon nasjonalt og internasjonalt.

- Vi har råstoffet, vi har industrien og vi har nærheten til markedet. Vi har også NTNU på Gjøvik med ambisjon å bli den ledende utdanningsinstitusjonen innen industrielt trebyggeri. Alt dette er et veldig bra utgangspunkt for vår satsing, sier hun.

Sentrale satsingsområder

Aktørene har pekt ut noen sentrale satsingsområder for samarbeidet.

- Det ene er å øke graden av industrialisering i hele verdikjeden, det andre er å øke innovasjonsevnen og det tredje er økt kompetanse. Vi vil også fokusere på å bygge omdømmet til en næring som er tradisjonell – men som er i en voldsom utvikling. Vi er på full fart inn i «Industri 4.0», og hele vår industri er avhengig av å henge med i denne utviklingen for å sikre konkurranseevnen. Vi tror vi kommer fortere til målet ved å samarbeide, sier Bjørnstad.

Skole + næringsliv = sant

1. januar 2016 ble Høgskolen i Gjøvik en del av NTNU. Professor Tom Johnstad i Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU Gjøvik sier at de klyngene som har lykkes best har et tett og nært samarbeid med utdannings- og FoU-miljøene.

- NTNU ser på etableringen av klyngen som et stort og viktig steg i retning av å videreutvikle næringens bidrag i «det grønne skiftet». Byggenæringen står globalt for 40 prosent av fotavtrykket, og urbant trebyggeri vil derfor være et viktig bidrag til å nå klimamålene, sier Johnstad.

Han mener at treindustriklyngen vil være en pådriver i denne prosessen med ambisjoner om å bli internasjonalt ledende innen industrialisert og bærekraftig trebyggeri.

- NTNU vil først og fremst konsentrere seg om industri- og byggesiden av skog- og trenæringen. Andre fagmiljøer, som f.eks. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er spesialisert på det skogfaglige. Men kunnskapen om tre som materiale kan knytte disse ulike fagmiljøene tettere sammen, påpeker Johnstad.

Lærlinger og fagskolene er viktige for satsningen

- Aktørene i denne klyngen er også helt avhengig av rekruttering av gode fagarbeidere og operatører og i takt med den teknologiske utviklingen trenger vi også å tilby etterutdanning til de folkene vi i dag har ansatt. Det gjelder alle bedriftene som er med i klyngen, så dette vil bli et satsningsområde, sier Bjørnstad.

Skal ansette klyngeleder

Samarbeidsavtalen forplikter partene økonomisk og det skal ansettes en klyngeleder som skal stå for den daglige driften av klyngen.

- Sentrale oppgaver for klyngelederen vil blant annet være å utvikle selve klyngesamarbeidet, sikre innovasjonssamarbeid mellom bedriftene og FoU-miljøene og jobbe med kompetanseutvikling på alle nivå i samarbeid med bedriftene og utdanningsinstitusjonene, sier styringsgruppeleder Kristin Vitsø Bjørnstad.

Åpner for flere klyngedeltakere

Bjørnstad sier at klyngedeltakerne nå fokuserer på å komme i gang med konkrete samarbeidsprosjekter. Etter hvert vil man åpne for andre bedrifter som ønsker å bli med.

- Dette skal ikke være en eksklusiv klynge for de største aktørene. Innlandet har en rekke små og mellomstore bedrifter i verdikjeden skog-industri-bygg som vil kunne ha nytte av å samarbeide tettere med andre. Forutsetningen er at man er dedikert og bidrar. Da vil alle få noe igjen for et tettere samarbeid, sier hun.