Tidløst og vakkert med malmfuru

Høyt oppe i Voksenkollen har 13 eneboliger med praktfull utsikt over Oslo reist seg. Alle har fasader i Malm100, og det tidløse naturmaterialet gir husene et mykt og levende uttrykk.

Linolim AS er utbygger bak de 13 eneboligene i prosjektet Åsbrekka, mens entreprenør- og eiendomsselskapet Kvadrat AS, som drives av brødrene Hans Krøvel og Dag Badendyck, er byggeleder. Badendyck er også arkitekt og har tegnet husene.

– Linolim kjøpte den 14 mål store tomta i 2010, og siden har det vært en lang prosess for å få den regulert. Tomta besto opprinnelig av en lang kløft med et gammelt hus midt på. Vi har laget parkeringskjeller der kløfta lå, slik at vi fikk utnyttet det naturlige terrenget, forteller han.

Kvadrat har tidligere brukt malmfuru i ulike prosjekter, men dette er første gang de bruker det på fasader.

– Vi har bygd en del hus med miljøvennlige og bærekraftige materialer, og dette prosjektet er en slags videreføring av det. Først og fremst valgte vi Malm100 til fasadene fordi vi synes det er et veldig pent materiale – det gir et flott inntrykk, og passer fint sammen med skiferen på taket, sier Badendyck.

– Vi har tenkt veldig mye på farger. Ofte er det vanskelig å få ulike farger til å fungere sammen. Men så lenge man bruker naturlige materialer vil de alltid passe sammen, selv om de utvikler seg over tid. Vi er helt overbevist om at Malm100 er et tidløst materiale som vil stå seg i mange, mange år, selv om moten endrer seg, sier Krøvel.

Økende etterspørsel

Råstoffet til Malm100 blir sortert i flere omganger på Moelven Telemarksbruket, både i råstofflager og i produksjon. Telemarksbruket bearbeider 50 000 furustokker i året, men bare under én prosent holder en så høy kvalitet at de kan brukes til Malm100.

– For noen år siden ble malmfuru stort sett brukt i fritidsmarkedet, men i det siste har etterspørselen i markedet økt betydelig til større prosjekter, som eneboliger, skoler og sykehjem. Det var bakgrunnen for at vi utviklet et produkt hvor vi kan garantere 100 prosent malmandel, Malm100, forteller produktsjef Winfried Schaal i Moelven Wood Prosjekt.

At furutrær med høy andel kjerneved er godt egnet til bruk i fasader er en kunnskap som har vært kjent i tusenvis av år. Malmfuru inneholder ingen tungmetaller og har derfor en helt unik miljøprofil. Det er naturlig impregnert og kan derfor brukes i ubehandlet tilstand, uten bearbeiding gjennom kjemiske prosesser som kan være skadelige for miljøet. Malmfuru kan behandles med jernvitrol for å gi treet en jevn farge, en prosess som også er helt fri for kjemiske stoffer.

– Det er inspirerende for oss at Malm100 brukes i stadig flere større prosjekter, som dette i Voksenkollen. Selv om Malm100 er spesialsortert er det likevel et av de gunstigste fasadeproduktene prismessig, sier Schaal.

Vakkert samspill

Eneboligene i Voksenkollen legges ut for salg når de står ferdige etter sommeren.

– Dette er et eksklusivt prosjekt som henvender seg til et kresent kjøpersegment, og vi tror at de som ønsker å bo her er opptatt av å bruke naturen rundt. Da passer det godt å ha et naturlig materiale på fasadene, sier Badendyck.

– Vi kunne valgt å bruke vanlig panel på fasadene, men det innebærer vedlikehold etter noen år. At Malm100 ikke trenger vedlikehold, tror vi er enda et godt salgsargument, sier Krøvel.

Byggelederne er svært fornøyd med valget av skifer på taket og Malm100 på fasadene.

– Vi ønsket å finne tidsriktige og samtidig tidløse materialer som matcher det estetiske uttrykket på husene for øvrig. Det er fantastisk å se hvordan skifer og malmfuru spiller sammen. Det er virkelig vakkert, sier Dag Badendyck.

Også snekker og formann i 4You Entreprenør AS, Juris Grindulis, er begeistret for Malm100. Selskapet er underentreprenør av totalentreprenør Follohus og har ansvar for å bygge åtte av eneboligene.

– Det er første gang vi jobber med Malm100, og det er et enkelt materiale å jobbe med, med fine størrelser på bordene. Resultatet blir veldig flott, sier han.

Elektrisk gitar i verdensklasse laget av norsk gran

Gitarmakeren Øystein Husemoen bruker bare norsk tre i gitarene sine, som verdensberømte gitarister har fått opp øynene for.

Foto: Cecilie Owren

I dag produseres mange gitarer av utrydningstruede tropiske treslag.

– I 2010 begynte jeg å bare lage gitarer av norsk tre. Jeg ville vise at du ikke trenger tre fra regnskogen for å lage gode gitarer, sier Husemoen.

Han har levert gitarer til Little Steven og Mark Knopfler.

Moelven-gitaren

Med råvarer fra Moelven Mjøsbruket på Biri har gitarmaker Husemoen produsert en Moelven-gitar.

– Det var gøy å gå langs produksjonslinjen og velge ut bord som passet til gitaren jeg skulle lage, sier Husemoen. Verkstedet hans ligger på Lillehammer, og alt han kjøper inn fra sagbruk, må være avvirket så nær som mulig for spare miljøet.

– Dette er en miljøvennlig gitar med god lyd, sier en tydelig stolt markedsdirektør i Moelven Timber, Lars Thorsrud. Gitaren ble lansert under Trämarknaden i Karlstad, der musiker Björn Ling fikk holde den første konserten.

Skandinavisk tre med mange muligheter

Bordene som produseres ved Moelvens sagbruk, kan brukes til å bygge verdens høyeste trehus og gitarer i verdensklasse. Men hva er det som gjør tre fra Skandinavia så unikt?

– Her i nord vokser trærne langsommere enn de gjør sør og øst i Europa. Det gjør at vi får sterke planker som tåler mye. Du kan for eksempel ikke bruke fransk gran i en trapp, for den er for myk. Men planker fra skandinavisk gran har høy nok kvalitet til å kunne brukes, forklarer Thorsrud.

God start på boligkarrieren

På sin 25-årsdag signerte Mathilde Hveding Langmo kontrakten som gjør henne til eier av en romslig, splitter ny leilighet i Nittedal. Lave boutgifter, nærhet til naturen og Oslo gjør henne trygg på at hun har gjort et godt kjøp.

Mathilde Hveding Langmo studerer religion ved Universitetet i Oslo, og tar sikte på å bli lærer. Tidligere har hun studert i Bergen og Uppsala, og spilt proff-bandy i Stockholm. Etter fire år bestemte hun seg for å flytte hjem til kjellerstua hos foreldrene i Holmenkollen for å spare til egen bolig. Far Erik Langmo er prosjektutvikler i Moelven Byggmodul, og har jobbet tett med to leilighetsprosjekter på den gamle tomta til Kruttverket i Nittedal.

På ski rett utenfor

 – Det var far som anbefalte meg å kjøpe bolig her. For meg er det viktig å bo nær naturen, og her kan jeg spenne på meg skiene rett utenfor døren, og har skogen like ved. Det betyr også mye at det bare tar 17 minutter med toget til Nydalen, og 23 minutter til Oslo S. Det er kortere tid enn jeg bruker med Holmenkollbanen ned til byen fra der jeg bor nå, forteller hun.

I november kan Mathilde flytte inn i sin 59 kvadratmeter store leilighet.

 – Jeg har allerede kjøpt meg ny seng og sofa. Jeg er helt sikker på at dette er en god investering for fremtiden, og gleder meg til å flytte inn. Magefølelsen er god, sier hun. Far Erik Langmo forteller at det først og fremst er økonomien som gjør leiligheten til et godt kjøp for Mathilde.

 – Hun har brukt BSU-kontoen sin som en del av egenkapitalen, og har fått lån i Husbanken til en svært gunstig rente.

En investering

Studenter i Oslo må gjerne ut med 14 000 kroner i måneden for å leie en sliten leilighet – her bor Mathilde romslig og komfortabelt med netto 4000 kroner i boutgifter i måneden.

Dette er rett og slett en super investering, sier han.

Moelven ByggModul ble kontaktet av utbygger Morthen Bakke AS for å se hva de kunne få ut av de to tomtene i Nittedal.

 – De ønsket seg en god blanding av ulike leilighetsstørrelser, og ut fra bestillingen fikk vi en arkitekt til å tegne totalt fem fire-etasjers bygg fordelt på prosjektene Skogtunet og Skoglia. Til sammen er det 132 leiligheter, og størrelsen varierer fra 43 til 85 kvadratmeter, sier Langmo.

Av moduler

Leilighetsmodulene bygges på Moelven ByggModuls fabrikk og fraktes fiks ferdige til tomtene.

 – Modulene er 3,98 meter brede, og kan derfor fraktes på veien uten politieskorte. Det bidrar også til å holde salgsprisen nede, sier han. Fundamentene til hus A i Skogtunet er klare, og modulene er ferdig bygget på fabrikken, sier han, og understreker at Mathilde ikke har fått noen fordeler av at far jobber i Moelven ByggModul.

Gikk unna

Behovet for rasjonelle og effektive boliger i områdene rundt større byer er økende. Det enorme presset på boligmarkedet, spesielt i Oslo, fører til at flere ser etter bomuligheter utenfor storbyen. Leilighetene i Skogtunet og Skoglia i Nittedal var utsolgt lenge før de er innflytningsklare.

 – Disse prosjektene er skrudd sammen på en slik måte at salgsprisen kan holdes relativt lav. Kvadratmeterprisen ligger langt under det den gjør i Oslo, sier eiendomsmegler Tom Z. Bliksmark i Nyeboliger AS, som er megler for Skogtunet og Skoglia.

Prosjektene er tilpasset Husbankens krav, slik at kjøperne får en god finansieringsløsning.

 – Når prisene er så høye som i dag i sentrale strøk er det naturlig at folk trekker utenfor. Vi mener at denne typen prosjekt møter denne etterspørselen på en god måte, og det bekrefter også salget, sier han.

Kjøperne i prosjektene i Nittedal er en god blanding, fra unge studenter, til eldre som ønsker å flytte inn i en ny leilighet.

 – Så lenge markedet holder seg som i dag tror jeg det vil være et økende behov for slike prosjekter, sier Tom Z. Bliksmark.

Verdens høyeste trehus bygges i Norge

Investor og byggherre Arthur Buchardt mener Mjøstårnet er det nærmeste vi kommer en skyskraper i tre, og setter ny standard for trebyggeri.

Mjøstårnet blir over 80 meter høyt, strekker seg over 18 etasjer og skal inneholder blant annet leiligheter, et badeanlegg, hotell, kontorer, restaurant og tilhørende fellesarealer. Det blir 30 meter høyere enn det som i dag blir betraktet som verdens høyeste trehus.

- Konstruksjonen og monteringen av Mjøstårnet er ingeniørkunst i verdensklasse. Det er blant annet komplekst å jobbe i høyden. Montasjen gjøres uten utvendig stillas. Det betyr at det jobbes med kraner og suppleres med lifter. Vi har til nå kommet 33 meter i høyden. 48 meter gjenstår, sier Buchardt.

Klimavennlig tre

Arthur Buchardt mener å ha dokumentasjon på at det er klimavennlig å bygge med tre.

- Undersøkelser utført av en prosjektgruppe nedsatt av norske veimyndigheter som har utredet muligheten for å bygge verdens lengste trebru over innsjøen Mjøsa, viser at å bygge med tre i forhold til betong kan gi opp mot 30 prosent mindre CO2-utslipp. Han presiserer imidlertid at det ikke er gjort et spesifikt klimaregnskap for Mjøstårnet.

Nært er viktig

For ham er det også viktig at råvarene er kortreiste og finnes i skogene i nærområdene.

- Tømmeret sages lokalt og bearbeides til flotte konstruksjonsmaterialer i tre. Og kompetansen finnes her i området. Kombinert med ambisjonene om mindre CO2 i lufta, blir det en helhet, en fin og verdifull historie. Det hadde ikke vært den samme historien å fortelle om vi bygget huset i Malmø. Kortreist og lokalt er derfor en viktig dimensjon. Brikkene i puslespillet faller på plass, sier han.

Internasjonal standard

Han mener vi kommer til å oppleve samme utvikling i byggebransjen som i bilbransjen.

- Om 15 år vil det være ulovlig å produsere og selge biler som går på fossilt drivstoff. Klimavennlige materialer blir en internasjonal lovpålagt standard, sier Buchardt.

Paris-avtalen har inspirert Arthur Buchardt:

- Det har gått opp et lys for meg. Jeg ville med dette prosjektet bidra til å formidle et viktig budskap. Å bygge med tre er å bidra til en bedre verden å puste i.

Håper å inspirere andre

Buchardt håper at hans ambisjoner om å bygge verdens høyeste hus i tre også kan inspirere andre.

- Gjennom Mjøstårnet viser vi nå at det er mulig å bygge store, kompliserte bygg i tre. Det planlagte norske regjeringskvartalet i Oslo kan bli et landemerke i tre internasjonalt, mener han.

Han gjør gode ideer til virkelighet

Når det dukker opp nye Moelven-produkter i byggevarehandelen, er det sannsynligvis Tjalling Chaudron som har utviklet dem. Han er ansvarlig for produktutvikling og innovasjon hos Moelven Wood AB.

Moelven Wood har en egen utviklingsgruppe som fanger opp ideer og forslag og velger hva selskapet skal bruke utviklingsressurser på.

– Akkurat nå jobber jeg blant annet med å utvikle en ny type filmbelagt kryssfiner. I dag strømmer det inn billige produkter, blant annet fra Kina. Vi er kritiske til både egenskapene, miljøpåvirkningen og produksjonsprosessen deres, og mener det er plass til en konkurransedyktig svensk kryssfinerplate på markedet. Det er en viktig grunn til at vi må utvikle produktet vårt, som er en klassiker som har eksistert lenge, sier Tjalling Chaudron.

– Vi har for øyeblikket rundt tretti ulike ideer, og jeg jobber med noen av dem. Forslagene kommer fra forbrukere, snekkere, byggevarehandelen samt Moelvens egen produksjon, våre selgere og produktsjefer. Utviklingsgruppen består blant annet av medarbeidere som har nær kontakt med markedet og vet hvilke produkter det er størst etterspørsel etter, og som det haster mest å få på plass. Utviklingen skjer i nært samarbeid med produksjonspersonalet, forteller Tjalling Chaudron.

Mange krav

Et slikt produkt, som ble lansert høsten 2016 og som tidligere har manglet i Moelvens produktportefølje, er panel med skjult spikring. Chaudron fikk i oppgave å utforme det slik at det ble solid, lett å bruke og rimelig å produsere.

– Jeg landet på en variant der man spikrer i fjæren. For å skjule spikeren gjør man noten kortere, slik at fjæren går lenger inn i neste panelbord og skjuler spikerhodet. Det ble den beste løsningen, forklarer han.

Datamaskin og et avansert CAD-program er utmerkede hjelpemidler:

– Å kunne tegne opp alt i 3D gir utmerkede muligheter til å undersøke detaljene fra ulike vinkler og forsikre seg om at det blir bra. Dette panelet er utviklet utelukkende ved hjelp av datamaskinen.

Det nye produktet høvles ved Moelven Notnäs og males ved fabrikken i Säffle. Det selges under navnet Plain (sprekkpanel) og fås kjøpt i både Sverige og Norge.

Praktisk erfaring

Tjalling Chaudron er innovasjons- og designingeniør og har også jobbet som snekker. Erfaringen fra praktisk håndverk, designutdanningen og en god porsjon kreativitet gjør at han klarer å fange opp ideer og bruke dem til å videreutvikle eksisterende produkter eller skape helt nye. Selv om mye av jobben foregår ved datamaskinen, må ting også testes ut i praksis ved Moelvens fabrikker.

– Et annet prosjekt vi jobber med, er å teste hvordan ulike typer overflatebehandling fungerer på kledning. De har ulike egenskaper og ulik motstandskraft mot fuktighet. Vi har satt opp en testvegg som skal stå i minst ett år, slik at vi kan se hvor godt beskyttet kledningen er.

Riktig pris

Chaudrons arbeidsoppgaver omfatter også å samarbeide med bedriftens kundeansvarlige om å følge med på omverdenen og på hva konkurrentene gjør. Når dette arbeidet, og ideer som utviklingsgruppen er blitt enige om, fører til utvikling av et nytt produkt, er det mange faktorer Tjalling Chaudron må ta hensyn til:

– Det er ikke bare selve produktet. Det handler om å lage emballasje, planlegge produksjon og levering samt sette riktig pris. Et produkt må være prisgunstig for at vi skal kunne lansere det på markedet, avslutter han.

Det digitale sagbruket – teknologi for et nytt århundre

Moelven Valåsen AB fører an i utviklingen av produksjonsteknikk for et nytt århundre i sagbruksbransjen. Gjennom et toårig prosjekt skal digitaliseringen bli mer omfattende, med økt utnyttingsgrad og redusert energiforbruk som resultat.

– Til syvende og sist handler det om å styrke hele den svenske bransjens internasjonale konkurranseevne, sier teknisk direktør Peter Rockedahl i Moelvens Timber-divisjon.

Elektronikk har lenge vært en viktig del av et moderne sagbruk. Et stort antall sensorer og kameraer registrerer arbeidsflyten og styrer til en viss grad sagbrukets produksjon. I prosjektet "Det smarte digitale sagbruket" skal sensorene kobles sammen, og alle dataene som sensorene samler inn, skal ses i sammenheng og utnyttes bedre enn i dag. Det skal også installeres flere sensorer og sendere.

Tre mål

Målet med prosjektet er ikke digitalisering i tradisjonell forstand – at datakraft skal erstatte medarbeidere. Gevinstene i denne digitaliseringen vil bli realisert på andre måter, forteller Peter Rockedahl:

– Vi har satt oss tre mål. For det første vil vi øke tilgjengeligheten ved sagbruket med 15 prosent. Det skjer gjennom en minimering av omstillingstider og ikke-planlagte stopp, blant annet ved at systemet i god tid varsler om at et teknisk problem vil oppstå. Det finnes mønstre i måten maskinene fungerer på, og hvis man får et tidlig varsel fra systemet om brudd i mønsteret, kan medarbeiderne gripe inn og unngå havari. Det antas å kunne øke mengden verdiskapende tid i produksjonen.

– Det andre målet er å øke utnyttingsgraden med 10 prosent. Ved å samle data fra alle sensorene på produksjonslinjen i ett system der de kan analyseres på detaljnivå, regner vi med å kunne utnytte tømmeret bedre enn vi gjør i dag. Det vil både gi høyere kvalitet på produktene og bidra til økt lønnsomhet. Det tredje målet er at analysene av data fra produksjonen skal resultere i tiltak som reduserer sagbrukets energiforbruk med rundt 10 prosent.

Økt sporbarhet

Peter Rockedahl legger til at datainnsamlingen også øker sporbarheten. Det blir mulig å se nøyaktig hvilken tømmerstokk hver planke kommer fra, noe som innebærer at det interne kvalitetsarbeidet også blir mer effektivt. På sikt kan man også bruke teknologien til å gjøre råvaresorteringen enda mer avansert, og dermed dekke sluttkundenes behov for saget trelast med spesielle egenskaper.

– Vi vil også kunne se hvordan saglinjen fungerer når vi sager ulike typer stokker, og systemet kan si fra hvis vi ikke utnytter hver enkelt stokk optimalt. Det kan gi oss mulighet til å endre produksjonen på lang sikt for å gi ytterligere effektivitetsøkning og kvalitetssikring. Det er bra for sagbruket – men også for skogeieren som leverer råvaren, og for kunden som kjøper saget trelast, siden det vil ha en positiv effekt også på deres økonomiske resultater og kvaliteten på virksomheten deres, sier Peter Rockedahl. Nøkkelen til å nå målene er muligheten til å samle inn og analysere store datamengder. Et moderne sagbruk har mange elektroniske støttesystemer som overvåker og styrer produksjonsflyten. Nå handler det om å få de ulike systemene til å kommunisere, slik at vi kan utnytte data fra hver enkelt del av saglinjen maksimalt. Disse tiltakene påvirker ikke produksjonspersonalets arbeidsoppgaver.

Styrker hele bransjen

Målet med prosjektet "Det smarte digitale sagbruket" er i første omgang at Moelven Valåsen AB – og etter hvert også andre sagbruk i konsernet – skal øke effektiviteten. Men på sikt ønsker man også å bevare og styrke de svenske sagbrukenes konkurranseevne på verdensmarkedet. Derfor får prosjektet økonomisk støtte fra den statlige etaten Vinnova, som skal bidra til at Sverige fortsetter å være et av verdens ledende land innen forskning og utvikling. Prosjektet omfatter i tillegg til Moelven Valåsen AB også RISE (Research Institutes of Sweden, som er en sammenslåing av industriforskningsinstituttene Inventia, SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut og Swedish ICT) samt RemaSawco, som jobber med tekniske løsninger for sagbruksbransjen, og det franske selskapet Schneider Electric. En gruppe på ti personer fra de ulike aktørene er direkte engasjert i det toårige prosjektet. Prosjektet ble startet opp i forbindelse med Trä & Teknik-messen i Göteborg i 2016, og resultatene vil bli presentert på neste messe, som arrangeres i 2018.

Har tettet det store energisluket

Hos Moelven Valåsen AB har de tatt et viktig grep for å unngå energisløsing, og bli mest mulig klimasmarte. Det handler ikke om å slå av lyset i rommet du går ut av, men om å gjøre noe der det virkelig monner. Nye og oppgraderte tørker ble den opplagte løsningen.

Tekst: Anne Wennberg  Foto: Fartein Rudjord

Det er to store omveltinger som har skjedd på Valåsen de siste årene: nybygging og renovering av tørkene, inkludert et nytt styringssystem for kontinuerlig vedlikehold, og selve revolusjonen, digitalisering av sagbruket.

- Fra 2009 til 2017 har vi totalt minsket forbruket av termisk energi fra 346 kw pr m3 ferdig vare til 285. Når vi vet at tørkene står år for rundt 80 prosent av energiforbruket var det ikke særlig vanskelig å bestemme at det var der vi måtte sette inn støtet, forklarer Peter Rockedahl, teknisk direktør i divisjon Timber.

Ingen symbolpolitikk

Rockedahl understreker at grepene var viktige, men at de også har svært dyktige medarbeidere tilknyttet tørkene, som følger opp de nye kravene til vedlikehold. Nytt utstyr har også muliggjort drift døgnet rundt, noe som har økt produksjonen betydelig.

- Vi går gjennom hele energiflyten i selskapet, men det var altså tørkene som måtte få førsteprioritet. Vi kan ikke holde på med symbolpolitikk, understreker Moelven Valåsens direktør, Fredrik Wallenstad.

Wallenstad og Rockedahl er skjønt enige om at de store miljøgevinstene kommer når innsatsen også lønner seg økonomisk. Idealisme alene holder ikke. Utsiktene til større produktivitet og forbedret resultat må til for å nå klimamålene. Og for CSR-målet «Vi har klimasmarte produkter og tjenester» er det viktigste målet å redusere elektrisitetsforbruket med åtte prosent innen 2020. Her er Valåsen svært godt i gang, og har satt seg enda høyere mål enn som så.

- Vi har som mål å øke prosesseffektiviteten med 15 prosent og redusere energiforbruket med ti prosent innen august i år. Det er ikke sikkert vi når dem, men vi skal kunne vise at vi kommer dit. Vi samarbeider tett med flere forskningsinstitusjoner i Sverige, og kan ikke styre alt alene, forklarer Wallenstad.

Kunnskap og delingskultur

For å kunne måle energibesparelsene, og se hvor forbedringer kan gjøres, er det 300 energimålere i drift på hele anlegget.  Og digitaliseringen av Moelvens største sagbruk har også ført til en lang rekke andre forbedringer som betyr styrket prosessovervåkning, kvalitetsstyring og ikke minst en bedre materialutnyttelse.

- Jo mer vi vet om skogens råvarer, desto mer kan vi optimalisere kvaliteten på de produktene vi foredler, og i tillegg redusere energibruken under produksjonen, forklarer Rockedahl. Et digitalisert sagbruk framskaffer helt ny og verdifull informasjon om skogens råvarer, som det gjelder å utnytte maksimalt. De er på vei, men har ennå mye å lære.

Det er enorme mengder data som samles, og kommer opp på skjermene hos operatørene, og Wallenstad og Rockedahl er enige om at det kan bli for mye. Det kan virke mot sin hensikt. Planen er derfor å styre bedre hva som vises hos den den enkelte, og at viktig informasjon popper opp nå noe spesielt skjer. Samspillet mellom all den nye teknologien og de ansatte er et viktig område for Moelven Valåsen AB:

- Det betyr mye for oss at medarbeiderne får et eierskap til det de holder på med, og lærer av hverandre.  Vi har ulike fora der fagfolkene snakker sammen, og vi i ledelsen deltar også. Delingskultur er noe vi ønsker å stimulere til, sier Rockedahl.

Det deles ikke bare internt. Samarbeidet med store, viktige forskningsinstitusjoner forplikter til å dele med resten av bransjen. Wallenstad kan fortelle at de skriver artikler, og deltar på seminarer og messer for å spre ny kunnskap. 

Trenger stadig flere ingeniører

Trebransjen blir stadig mer høyteknologisk, og Moelven har behov for å rekruttere ingeniører med kompetanse også innen produksjonsteknologi. Det gjøres blant annet gjennom et eget trainee-program for nyutdannede ingeniører.

Tekst: Sissel Fantoft

Foto: Fartein Rudjord

Som de fleste andre industriselskaper vil Moelven investere tungt i såkalt «Industri 4.0», som handler om digitalisering og automatisering av produksjonen.

– Vi ser at vi kommer til å trenge flere ingeniører enn tidligere. Vi har allerede ingeniører som konstruerer og beregner, men i framtiden vil vi få et økende behov for ingeniørkompetanse også tilknyttet produksjonen, sier kompetanserådgiver Emma Østerbø.

– Menneskene er vår viktigste ressurs – uansett hvor mye vi investerer i maskiner og utstyr så blir vi aldri bedre enn medarbeiderne våre. Derfor satser vi både på å utdanne fagarbeidere og lærlinger, og på ingeniører, legger hun til.

Kamp om ingeniørene

Flere ferske ingeniører har allerede begynt sin karriere i Moelven, og fra høsten tas åtte -ti nyutdannede ingeniører inn i et eget trainee-program som varer i halvannet år.

– Vi er ute etter ingeniører med både fagskole og høyskole-/universitetsbakgrunn. Det er kamp om ingeniørene i dagens arbeidsmarked, derfor må vi sørge for at vi er en attraktiv arbeidsplass for dem å søke seg til. Det er noe av årsaken til at vi har bestemt oss for å satse på trainee-programmet, sier Østerbø.

Programmet er en del av satsingen i Moelvens kompetansestrategi.

– De nyutdannede ingeniørene som får plass i programmet vil bli utplassert på Moelvens virksomheter både i Sverige og Norge.  Vi lager et skreddersydd løp for hver enkelt kandidat, og de tilbringer ni måneder på to ulike lokasjoner, forteller hun.

Ungt felleskap

Etter at trainee-programmet er fullført er planen at kandidatene vil få videre ansettelse i Moelven.

– Å få praktisk erfaring fra to ulike arbeidssteder i løpet av halvannet år er en stor fordel. I tillegg blir kandidatene del av et kompetanseprogram hvor alle lærlinger og traineer i Moelven er samlet og får opplærling i hele vår verdikjede, både Timber, Wood og Byggsystemer. De får innblikk i ulike markeder og kundesegmenter – rett og slett et unikt helikopterperspektiv på trebransjen, sier Østerbø.

Å tilhøre et fellesskap med andre nyansatte i samme livssituasjon og aldersgruppe er også en fordel.

– Hvert kvartal samler vi alle trainee-ene, og jeg tror det blir fint for dem å bli kjent med hverandre og dele erfaringer. Moelven er jo spredt utover store geografiske områder, og da er det et pluss å bli kjent med folk man senere kan møte ulike steder i organisasjonen, sier hun.

Høyt under taket

Karoline Røste Omdahl (23) og Dennis Afonso Pettersen (23) er to av Moelvens unge ingeniører som allerede er godt i gang med karrieren i Moelven Limtre. Begge er utdannet ved NTNU Gjøvik, og begynte i sine stillinger to dager etter at de mottok eksamensbevisene sine.

– Jeg har alltid vært interessert i å jobbe med tre, og etter at vi hadde besøk av Moelven på skolen syntes jeg det virket som en spennende arbeidsgiver, og søkte jobb her, og det har jeg ikke angret på, forteller Pettersen, som jobber med dimensjonering.

Omdahl jobber som salgsingeniør.

– Vi har blitt veldig godt tatt imot, og har en interessant arbeidshverdag. Jeg ser absolutt for meg en framtid i Moelven, sier hun.

Det samme gjør Pettersen.

– her er det veldig mange hyggelige mennesker og masse kompetanse. Og det er høyt under taket – man kan gjerne gå rett inn til direktøren og spørre om hva man vil, og det liker jeg, sier han.

En betydelig arbeidsplass

I Otterbäcken, i lille Gullspånge kommune ved Vänern, ligger Moelven Vänerply AB. Her er det høy trivselsfaktor, og mange har vært ansatt lenge. Forholdet til nærmiljøet preger alt de foretar seg, og så langt det er mulig gjøres innkjøpene til fabrikken lokalt.

Tekst: Anne Wennberg 

Foto: Fartein Rudjord

Virksomheten har rundt 140 ansatte, men i løpet av våren skal tolv nye rekrutteres. Det betyr sannsynligvis at snittalderen senkes, og unge folk tør å bli der de vokste opp. Kryssfinerplatene, som produseres i flere ulike dimensjoner, er etterspurt vare, og Moelven Vänerply AB er den største private arbeidsgiveren i kommunen. Prosjektleder og vedlikeholdsansvarlig Arne Carlström er tydelig stolt av fabrikken han har vært en del av siden 1975:

- Dette er en betydelig arbeidsplass, som mange er avhengige av, ikke bare de som jobber her, men også de som driver transport for oss, og de som tjener på at vi handler lokalt. Ingrediensene til limet vi bruker i produksjonen kjøper vi i Kristinehamn, og blander det selv. Vannet fra rengjøringen av maskinene bruker vi i den prosessen. Ingenting skal gå til spille, eller slippes ut som forurensning i naturen rundt oss. Vi utnytter også egen energi fra produksjonen, og slipper ut så lite varme vi kan. Også tømmeret kjøper vi i størst mulig grad lokalt.

Venn med Vänern

Når miljøtenkningen står sentralt, henger det også tett sammen med de ansatte. Rundt 90 prosent av dem bor i kommunen. Det nytter ikke å sluntre unna. Vann som pumpes opp fra Vänern og brukes til å vanne tømmeret, samles opp og renses før det slippes tilbake til innsjøen.

- Vi må ta vare på Vänern, slår Carlström fast.

Selskapet opplever at de har en stabil arbeidsstokk, og mange har fått gullklokke for 30 år i samme bedrift.

- Det er en del av kulturen her å la folk vokse i systemet. Tilbake får vi lojalitet. Selv begynte jeg på gulvet, ble formann, og har hatt andre stillinger, inntil jeg fikk jobben jeg har i dag. Jeg er delvis selvlært, men har også fått en del kurs gjennom jobben, forteller Carlström.

Til lokal idrett

Også når det kommer til sponsing tenkes det lokalt. Ledelsen har besluttet at all støtte går til barn og unge som driver med idrett i nærmiljøet.

- Treningssentre og ulike idrettsklubber nyter godt av støtten. Stort sett handler det om å bevilge pengebeløp, men det kan også være mulig å bidra med materialer når klubbhuset skal pusses opp eller nye lokaler bygges, forteller Carlström. Han legger til at det er jo blant andre barn og barnebarn til de ansatte som kan glede seg over støtten. 

En rundtur i produksjonslokalene bekrefter inntrykket av en arbeidsplass der folk trives, og trekker med seg neste generasjon inn i bedriften. Hele 30 prosent er kvinner.

- Det er ikke dårlig i denne typen industri, slår Carlström fast.

Moelven Vänerply AB skaper utvilsomt lokale verdier – både nå og på lengre sikt.

Hvorfor jobber du hos Moelven Vänerply?

Juhani Perttula, dreier:

Jeg har vært her siden 1983 og trives godt, med kort vei til jobben og hyggelige kolleger. Arbeidsplassen har mye å si for at ungdommen vil bli i bygda. Både sønnen min og kona mi jobber også her.

Susann Johansson, truckfører:

Jeg begynte her for 25 år siden, var hjemme med små barn, og kom tilbake. Jeg trives veldig godt. Mannen min jobbet her før, men nå er han lastebilsjåfør, og driver med transport for fabrikken. Jeg anbefaler gjerne unge mennesker å ta seg jobb her.

Niklas Kjellberg, limer:

Jeg har vært her i to år og liker meg godt. Det er bra betalt, og jeg har gode arbeidskamerater. Moren min og onkelen min jobber også her.

Går for smart gjenbruk

Kontorløsningene til Moelven Modus er designet for å kunne demonteres og bygges opp igjen tilpasset brukernes behov. I et arbeidsmarked i rask endring er slike muligheter både fleksible og miljøvennlige.

Tekst: Sissel Fantoft

Foto: Fartein Rudjord

Moelven Modus utfører rundt 2000 kontorprosjekter hvert år, og helt siden starten på 1960-tallet har løsningene vært designet slik at de kan demonteres og monteres på nytt igjen.

– Gjenbruk ligger innebygd i produktenes dna. Ettersom miljøaspektet har blitt stadig viktigere de siste årene har det blitt et økende fokus på gjenbruk av materialene, forteller markedssjef Peder Welander i Moelven Modus.

Mens det tidligere var vanlig å kaste gamle kontorløsninger når et selskap hadde behov for å endre sin kontorinnredning på grunn av endrede arbeidsformer, blir stadig flere i dag opptatt av å gjenbruke så mye av materialene som mulig.

– I et miljøperspektiv har vi rett og slett ikke råd til å ha en slik bruk-og-kast-tankegang.  Så lenge det produktene har forutsetninger for å kunne gjenbrukes, det finnes kunnskap om fordelene det innebærer og vilje til gjenbruk tror jeg det ligger store muligheter her, sier han.

Sirkulær ordning

Moelven Modus’ produkter er designet med en levetid på 30 år. Arbeidsmåtene i mange av dagens bedrifter gjennomgår imidlertid raske endringer.

– Det eneste vi er sikre på er at det vil komme endringer. Når vi vet at byggebransjen står for 70 prosent av all ressursbruk sier det seg selv at alle må tenke nytt. Da gjelder det å bygge kontorløsninger som på en effektiv måte også kan endres og tilpasses nye behov, uten at man trenger å kaste eksisterende løsninger og kjøpe alt nytt, sier Welander.

For større selskaper er det fullt mulig å gjenbruke de fleste  av produktene til Moelven Modus i nye løsninger. Mindre selskaper kan for eksempel gå sammen i en sirkulær ordning hvor de utveksler materialer med hverandre.

– Vi ser på mulighetene for nye forretningsmodeller slik at vi enda bedre kan møte et slikt behov, sier Welander.

Omfattende forandringsreise

I 2011 innredet Moelven Modus et større kontorbygg i Uppsala sentrum, hvor Uppsala kommune leier 80 prosent av arealet.

– Gjennom flere runder med ombygginger har vi gjenbrukt de opprinnelige materialene, og tilpasset dem nye arbeidsformer fra cellekontorer til aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Overskuddsmaterialer er brukt til lydisolering i tak og vegger, forteller avdelingsleder Lars Nyberg i Moelven Modus avdeling Uppsala.

Anna Malmquist er prosjektleder i statens eiendomsforvaltning i Uppsala kommune, og er svært fornøyd med resultatet.

– Siden vi flyttet inn i 2012 har vi vært gjennom en omfattende forandringsreise, og endret måten vi jobber på betydelig. Det ville vært veldig synd om vi hver gang måtte kastet all kontorinnredningen og kjøpe nytt, sier hun.

Energi og fokus

I dag har ingen av de kommuneansatte i bygget lenger egne arbeidsplasser.

– Hver morgen stiller vi oss tre spørsmål: Hva skal jeg gjøre i dag? Hvem skal jeg gjøre det med? Hvilken plass passer meg best? Det er en helt annerledes måte å jobbe på enn da vi flyttet inn for seks år siden, og derfor hadde vi behov for en annen type innredning. Vi har gjenbrukt så mye som overhodet mulig av romløsninger, kontorstoler, dataskjermer og skrivebord, og det fungerer over all forventing, sier Malmquist.

– Det er ingen tvil om at de fleste selskaper beveger seg i retning av mer aktivitetsbaserte arbeidsplasser, slik som Uppsala kommune. Med fleksible kontorløsninger er det enkelt å skape energi og fokus på arbeidsplassen. Da unngår man både at det blir veldig kostbart og en miljømessig katatstrofe, fastslår Peder Welander.